Langvarig kontra kortvarig eng

Det er vanskelig med en eksakt definisjon på alderen på langvarig, gammel eller eldre eng. Omløpstida på kortvarig eller det som betegnes som ny eng kan være 3-6 år. Det regnes utvilsomt som langvarig eng når enga har blitt gjødslet og høstet i mer enn 10 år uten fornying ved å bli pløyd eller sådd.

Tilstanden i jorda

Langvarig eng har høyere moldinnhold i det øverste laget, siden matjordlaget ikke har blitt omsnudd. Molda bidrar positivt til vannlagringsevnen og reduserer utfordringer med tørke. Dersom dreneringstilstanden er tilfredsstillende og jorda ikke er pakka sammen og har lågt luftporevolum, så kan ei langvarig eng ha en god plantesammensetning og gi stabil avling. Her må også pH-tilstanden være slik at de plantene vi vil ha i enga trives. Vi vil anbefale pH over 6 og at dette er forberedt godt før såing av gjenlegget og etablering av enga.

Reduser konkurransen med ugraset

Ved startblokka må kulturplantene få et forsprang og ikke bli innhenta av ugrasvekster som konkurrerer så kraftig om plass, lys, næring og vatn at de vekstene vi ønsker ikke når fram. Det er opplagt, men ugraskampen må utføres godt i forkant og behovet for ugrasbekjemping overvåkes i hele engomløpet. Vi anbefaler vekstskifte i stedet for eng etter eng. Beste forgrøde til eng er potet eller rotvekster. Jorda er da bearbeida og redusert for pakkeskader og en del flerårig ugras. To sesonger med grønnfôr er også bra. Dette bidrar bedre nedbryting og omsetting av den gamle grastorva. Gamle planterester kan avgi spirehemmende stoff under nedbrytinga, så det er gunstig at prosessen er kommet langt før såfrøet skal spire.

Redusere gjødslinga

Uten å snu enga er det viktig å redusere nitrogenet. En del ugras reagerer på sterk nitrogentilførsel. Vi ønsker å favorisere vekster som vil trives med mindre lettløselig nitrogen. Det gjelder en del urter og spesielt kløver. Avlinga kan gå noe ned, men ugrasproblem kan reduseres og plantesammensetningen blir mer gunstig. Større presisjon og bedre tilpassa gjødsling er viktig her.

Riktig valg av arter som passer dine forhold

Hvilke arter som finnes i enga og fordelinga mellom de har også stor betydning for avlingsnivået, og ei artsrik eng med både grasarter og urter er å foretrekke. Ei eng med få arter er mer sårbar for vinterskader.

Sammensetninga i det du sår ut må passe til lokalt klima og vekstforhold, dyreslag og driftsopplegget ditt. Det er viktig å finne planter som trives sammen og utfyller hverandre både over og under bakken. Planter som har forskjellige rotsystem vil bidra ulikt i enga; timotei og raigras har grunne knipperøtter, strandsvingel har ei stor knipperot som går dypt i jorda og pålerota på rødkløver kan også gå djupere ned.

Mange av våre grasarter kan ha lang levetid når de trives. Hundegras, strandsvingel, bladfaks, rødsvingel, engrapp og engkvein er grasarter som gir nytte i flere år. Der jorda er blitt drevet i mange hundre år og har utvikla modne frø på grunn av sein, tilpassa slått og tørking ute før innhøsting, kan du regne med at det ligger frø i bakken. Under riktige spireforhold kan dette spire og øke mangfold i enga.

Kløver eller andre belgvekster er nyttige i ei langvarig eng for å binde nitrogen fra lufta og bidra til nitrogenforsyninga til planterøttene. I tillegg forbedrer kløverrøtter og roteksudater jordstrukturen og aggregatstabiliteten. Kløver og gras sammen gir best nitrogenutnytting og minst tap til vann og luft. En blanding av rød- og kvitkløver gir fleksibilitet: rødkløver gir høy avling de første 2-3 årene, men kan gå ut deretter. Mens hvitkløveren gir lavere avling samtidig som er mer stabil i bestand over tid og tåler beiting og slått bedre.

Ta spesielt hensyn til kløveren

Rødkløver krever jord i god kalktilstand. Kløver trenger ikke nitrogentilførsel og det er derfor viktig å redusere denne både i gjenleggsåret og senere engår. Lettløselig nitrogen er særskilt ugunstig. Du bør vurdere kløverandelen og tilpasse husdyrgjødselmengda deretter. Rødkløveren får større mulighet til å overleve og etablere livskraftige planter ved å utsette slåtten noe og også ved å stubbe høgt. Bruk 10-12 cm stubbehøgde, så har både kløveren og grasplantene det bedre. Hyppig beiting vil være negativt for rødkløveren.

Mulighet for resåing

Dersom enga er tynn og har dårlig dekning kan det såes inn nytt frø. Ved slik såing er det to faktorer som teller for godt resultat: jordkontakt og spirefuktighet. I ei eldre eng er det utfordringer med god effekt av resåing på grunn av mye plantemasse og tett rotsystem, som hindrer de to faktorene: jordkontakt og spirefuktighet.

Det er best å bruke store frø, siden disse har mer opplagsnæring og større sjanse for å finne plass i etablert eng. Arter som spirer raskt og konkurrerer godt har et bedre utgangspunkt i resåinga. Beiting hjelper til med jordkontakt ved at beitedyra trykker ned frøa. Pussing av enga kan gi bedre lysforhold for at små planter av isådd frø kan komme opp. Forsøk viser mindre positiv effekt på avlingsmengde enn vi håper, men effekt av isåing er en mer gunstig botanisk sammensetning i enga. Dette er viktig for at enga skal levere over tid.

Rødkløver kan brukes i resåing og det gir best etablering å så inn kløveren på våren. Den trenger tid på etablering og vil vise seg i året etter såing. Mengde frø avgjøres i det enkelte tilfelle, men 0,3 - 0,6 kg per dekar er et utgangspunkt.

Lokalt frø («donoreng»)

En alternativ for resåing med arter som er tilpasset lokale forhold er å «flytte» frømodent gras fra eng med ønskede arter til enga der det trengs frø. Graset fordeles stripevis på 25 prosent av enga som skal forbedres. Såingsstripene må ha blitt slått og frest opp før du fordeler gresset som er slått på «donoreng». Dette er et rimelig alternativ om du har ikke tilgang til egna frøblandinger eller ønsker å ta vare på lokale, stedstilpassa plantearter. Som en tilleggsbonus får du med nyttige insekter.

Stell av slik eng

Om jorda i enga blir gradvis mer kompakt og forsures endres plantesammensetningen og det medfører ofte redusert avling og kanskje dårligere fôrkvalitet. Bruk av faste kjørespor og et rasjonelt kjøremønster er en stor fordel. Mineralgjødsel bidrar til forsuring, og det bør vedlikeholdkalkes ved behov. Husdyrgjødsel er mer gunstig enn enkelte mineralgjødseltyper. Tenk også over nitrogentilførselen og vurder om denne kan reduseres for å ikke stimulere nitrogenelskende ugrasplanter. Det er et spørsmål om å tørre å redusere på nitrogenet.

Uttak av jordprøver og vurdering av jordstruktur med spade er nyttig for å følge med utviklinga i pH og jordhelsa.

Plantesammensetning endrer seg over tid. Stell og drift basert på vurderinger ute i enga hjelper til å beholde enga lenger. Over tid finner jorda en balanse og det kan forventes stabil avling både ved tørke og mye nedbør.